Her bor vi!
Kennel Hillheim er nå flyttet til Vollerupgade 4. 4792 Askeby, Danmark
Jobbet på St Olavs Hospital, psykisk helsevern avd Østmarka, har vært ansatt der siden 1991.
Jeg har drevet med hund det meste av mitt liv. Interessen for dyr har vært der siden jeg var liten. Har også eid egen hest i mange år. Mine første hunder var Vorstehere, jeg drev aktivt langrenn fra jeg var 6 år, og da ble denne rasen som trenings kamerat et naturlig valg. Da jeg møtte på Per Nymark i Bymarka under en treningstur, greide han og overbevise meg om at hundekjøring, nordisk stil var noe jeg burde satse på. På 70 tallet var jeg med på landslaget i hundekjøring og det ble mange gode resultater. Etter en stygg bilulykke i 1981 måtte jeg legge min idrettskarriere på hylla. Men interessen for hund var ikke borte med det. Etter at min siste Vorsther døde av alderdom, gikk jeg til anskaffelse av en Grand Danois. En herlig type som jeg kjøpte i Sverige. Dessverre ble jeg utsatt for nok en bilulykke og da jeg kom hjem kraftig redusert, fikk ”Arro” det for seg at her måtte han passe på. Ingen fikk komme nær matmor, når hun var så skadet. Som hunde eier har man et ansvar, og når 80kg hund begynner å bli aggressivt mot mennesker, har den ikke livets rett. Da jeg begynte å komme til hektene igjen, kjøpe jeg min første Golden. Han het Pluggen og kom fra Hinna. Etter 3 år kjøpte jeg en Storpuddel, Rambo levde til han var 14 år. Så kom noen år uten hund, det var mens min datter Maria var liten. Da Maria var 5 år ble vi forverter til Mille. Markhyttens Rose to a New Millennium. En fantastisk hund, men dessverre mye plaget av sykdom. Det ble derfor begrenset hva vi kunne aktivisere hunden med, det ble med små turer i skogen og hverdags dressur. Våren 2005 fikk Mille bihulebetennelse som dyrlegene ikke fikk helbredet, til slutt ble alt i luftveier betent og vi ble nødt til å avlive henne. Hun fikk ikke puste til slutt, og dyrlegen anbefalte oss å la henne få slippe. Det var en tung tid.
Vi tok dette tungt, både Maria og jeg, men vi ønsket oss ny hund. Jeg var rask til å gå inn på Retriever Klubben sin oppdretter liste og tok kontakt med de som befant seg i Trøndelags distriktet. Full klaff ble det da jeg tok kontakt med kennel Golden Edition på Sparbu. Der var det en tispe som ikke var solgt.
Da kom Golden Edition’s Heart of Gold til oss. Til daglig Pernille. Kjempe flott jente, og frisk. Nå ble det utstillinger og agility, og vi fikk god oppfølging av oppdretter. Da denne kombinasjonen ble gjort igjen, var vi raskt ute med å bestille oss en hann hund.
Oktober 2006, kom Bendick, Golden Edition’s Cafe Benedictin.
Begora’ s Morgenstillhet, Stille var mye hjemme hos oss. En fantastisk hund, som vi ble så glad i. Da Stille skulle pares bestilte vi en tispe etter henne, og lille Vilde kom til Gjølme først på januar 2007.
Golden Edition’s Stille før Stormen, en liten frøken som er så lik sin mor i vesen at det er helt utrolig. Vi fikk da det vi ønsket oss, noe som minner om Stille. Oppdretteren vår oppmuntret oss til å sette valper på Pernille, og da måtte vi ha et kennelnavn. Valget ble enkelt, da eiendommen vår heter Hillheim.
Maria Myhr f 141295
Går på Follo videregående skole.
Maria fant seg fort til rette her i Orkdalen med mange nye venninner. Vi tar også godt vare på venninnene fra Heimdal, og de kommer ofte hit og overnatter i helgene.
Maria er svært glad i dyr, kanskje mest opptatt av hest for øyeblikket. Maria rir en gang i uka og er på rideleir om sommeren og i høstferien.
Maria er svært glad i dyr, kanskje mest opptatt av hest for øyeblikket. Maria rir en gang i uka og er på rideleir om sommeren og i høstferien.
Maria er ikke glad i å være med på utstillinger, hun synes det blir for mye venting. Maria er kjempeglad om det ikke går så bra for da kommer vi oss fortere hjem. Jeg håper dette er forbigående, og vi prøver å la henne slippe å være med om det lar seg gjøre.
Maria er så flink til å hjelpe til med hundene, hun setter dem ut i hundegården når hun kommer hjem fra skolen og er med på turer. Det er Vilde som er Maria sin hund.
